Alle og enhver liker forskjellig type mat, heldigvis for det. I dag kan vi finne matretter og produkter i butikkene som vanligvis hører hjemme i fjerntliggende områder. Takket være dette og at det er lettere å reise rundt om i verden har gjort nordmenn mer åpne for forskjellige matkulturer. Skal man være ærlig, så hadde det norske kjøkken vært utrolig kjedelig hvis det ikke hadde vært for muligheten til å kjøpe og importere råvarer og krydder fra utlandet. Grøt, sild og fårikål kan man bli lei av ganske fort.
I dag kan vi finne matretter fra alle verdens hjørner. Indisk, kinesisk Thai, Amerikansk, midt-østen, japansk og spansk matretter er godt representert her til lands. Alle har sikkert vært på en restaurant som serverer retter fra en av disse landene og områdene. Alle har sikkert smakt helt fortreffelig.
Potet, et viktig råvare i norske hjem. Mange tror sikkert at poteter alltid har eksistert i Norge og anser det som norsk, men det stemmer ikke helt. Poteter kommer faktisk fra Sør Amerika. Poteten ble først introdusert for nordmenn en gang på 1500-tallet. Men det var først på 1800-tallet at den ble mer tilgjengelig blant folk. Potetene danket ut kornet, og sild og potet ble populært.
Importert mat
Norge hadde vært skikkelig skakkjørt om man skulle ha forholdt oss til det som produseres i Norge. Det som produseres årlig her til lands er kun nok til å dekke behovet til 40% av landets befolkning.
En stor del av all import til Norge er av varer vi ikke kan produsere selv her til lands. Sukker, kaffe og eksotiske frukter er blant de produktene som vi importere mye av. I tillegg importeres det store mengder grønnsaker, kjøtt og ost fra andre europeiske land for å dekke behovet.
Eksotiske frukter som mango, banan, papaya, granateple, pasjonsfrukt, fiken og mange andre er frukter vi ser i butikkhyllene hver gang vi er der. Uten disse forskjellige fruktene hadde Norge vært grå og kjedelig på frukt fronten. Epler er godt det også, men med måte.
Å importere produkter og råvarer fra utlandet er ikke billig, og ikke minst mye arbeid med å få det til. Det er ikke så mange privatpersoner som importere nettopp av den grunn. Men det er sikkert mange som går rundt og kanskje drømmer om å kunne skaffe for eksempel all frukt fra alle verdenshjørner for å kunne tilby det til nordmenn. Men som sagt så koster det en del. Så hvordan kan man skaffe finansiering for akkurat det?
Trading for å skaffe kapital
Om man har litt kunnskap om trading og krypto valuta, så finnes det ikke en bedre tid enn akkurat nå til å begynne å investere i det for å kanskje få en gevinst som man kan bruke som startkapital.
Handelsplattformer dukker opp stadig vekk med jevne mellomrom. Noen mer seriøse og bedre enn andre.
Velg en plattform som kan tilby mange valgmuligheter for det som man kan om aller mest, i dette tilfellet krypto.
Som sagt så er dette bare et forslag for hvordan man kan skaffe litt ekstra kapital i tilfelle man går med en slik drøm. Mer kapital betyr mindre i lån og ikke minst bedre renter.
Regler for import av mat- og råvarer for privatpersoner
Ifølge Mattilsynet og Tolletaten er det visse regler for import av mat -og råvarer fra land utenfor EØS for privatpersoner, det vil si til eget bruk.
Dette er hva Mattilsynet sier med egne ord angående import av mat -og råvarer:
“Det forbudt for privatpersoner å ta med seg kjøtt, kjøttprodukter, melk og meieriprodukter fra land utenfor EU/EØS. Forbudet gjelder også mottak av postforsendelser.
Dette betyr at varer som tas med eller sendes som pakke fra land utenfor EU ikke skal inneholde kjøtt, melk eller produkter av disse. Dette gjelder uansett bearbeidingsgrad, også for hermetikk, og uansett mengde. Postforsendelser til Norge med slike produkter beslaglegges og destrueres av Tolletaten.
Fra EU-land, Island, Sveits, Liechtenstein, Andorra og San Marino kan du ta med deg så mange kilo som det er tollmessig tillatt å ta med, forutsatt at det er til eget forbruk.”
Heldig for oss så finnes det meste vi trenger innenfor EØS grensene, og vi trenger egentlig ikke å tenke så forferdelig mye på det, med mindre man vil importere noe mer eksotisk.
På reiser i EØS land har man mulighet til å ta med seg et begrenset antall kilo av både kjøtt, fisk og melkeprodukter til eget bruk.
