[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»3.0.47″][et_pb_row _builder_version=»3.0.47″ background_size=»initial» background_position=»top_left» background_repeat=»repeat»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»3.0.47″ parallax=»off» parallax_method=»on»][et_pb_text _builder_version=»3.0.89″ text_font=»||||||||» text_font_size=»17px»]
Det finnes et ordtak som sier at du blir hva du spiser, men hva så med de tilfellene hvor man faktisk ikke riktig vet hva man spiser, eller hvor det du spiser skulle vise seg å være noe helt annet enn hva du opprinnelig trodde?
For faktisk er det dessverre slik at det jukses mye med maten du spiser, og det er ikke alltid innholdet er det samme som navnet skulle tilsi. Eller i de mengder du kanskje trodde du betalte for.
Les også: 10 rare fakta om mat du sannsynligvis ikke visste om.
Erstatningsprodukter
Noen typiske eksempler på slike erstatningsprodukter er wasabi og crabsticks, som begge er godt kjente som populært tilbehør til blant annet sushi. Wasabi er opprinnelig en plante i korsblomstfamilien, og dermed også i slekt med sennep og pepperrot, noe som også gjør at disse to ofte blir brukt som erstatning. Ikke minst fordi både pepperrot og sennep har noe av den samme smaken, men også fordi at disse to er mye enklere å få tak i og betraktelig rimeligere enn ekte wasabi. Mye av den wasabien som serveres i restauranter verden over er egentlig et blandingsprodukt av sennep og pepperrot, tilsatt fargestoff og konserveringsmidler.
Crabsticks derimot, er ikke en gang et erstatningsprodukt. Navnet til tross, så har crabsticks ingenting til felles med krabber eller krepsdyr overhodet, ut over at de er laget av fisk, som begge lever i havet. De velsmakende og friske stengene som normalt antas å være krabbe, er altså laget av surimi, som er en slags deig av oppmalt fiskekjøtt av hvitfisk. Fargen kommer av et fargestoff fremstilt av bladlus.
Les mer om matjuks på forskning.no
Kan være farlig
Nå skal man være forsiktig med å anklage produsentene for direkte juks, men en viss grad av villedelse må man nok kunne si det er. Da kan det være verre med de tilfeller hvor man kjøper et produkt og det viser seg å inneholde noe helt annet enn hva deklarasjonen sier. Et godt eksempel på dette finnes i krydderienes verden, hvor man ofte ser at oregano kanskje egentlig består av oppmalte olivenblader, eller i pepperblandinger som stort sett består av salt. Eksempelvis i sitronpepper.
Så er spørsmålet hvorfor produsentene gjør slike ting, og svaret på det er nærliggende å tro er av økonomiske årsaker. Råvarene er dyre og kan man erstatte deler eller flere av disse med rimeligere produkter kan det være stor økonomisk gevinst å hente. Så kan man spørre seg hvorvidt det er noe å bry seg om, for det kan vel ikke være farlig. Men jo, det kan det. Ikke bare er det uetisk å la forbrukerne tro at produktet de inntar er noe helt annet enn hva det egentlig er, har man allergier kan det være direkte livsfarlig.
Trenger du artikler til din nettside? Da kan du sjekke ut BZA.no. Og ønsker du å merkedsføre dine rabattkoder så kan du sjekke ut Rabatt24.no.
[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]
